Det står i havgapet
The piece was part of an exhibition at the island Veiholmen in Smøla, 1. July - 30. September (2016).
Text in wall filler, on the windows of an old fish factory
12 pieces 100x50 cm
Norwegian selection of text:
12:36
Sitter ved vinduene og hører etter stillheten. Hører mest lyder og hører minst bølger. Ser de hvite toppene akkurat i det noen starter en sag. Bestemmer meg for å måle størrelsen på vinduene mot menneskene og fra havet. Du ser det når du går inn roper vinden inn i hendene mine. En stor firkant under og en mindre over. Det blåser kaldt fra venstre.
13:05
Håndhilser på løvetann og hun som eier huset. Danser i vinden mens elton john spiller sin siste sang fritt etter prince. Det er ikke markjordbær her men det er uendelig med hav. Alt er salt når jeg smaker på det. Vil plukke opp havet og holde det i hendene mine til det sovner
15:49
Blitt helt tørr av saltet. Kommer tilbake til skogen og landet uten bukse på men med hodet. De andre har fått øyne i nakken og på hendene. De kikker under kajakkene mens jeg stikker fingertare hele veien gjennom hjertet. Blir klødd i nakken av tre fuglefingre og lurer på om måkene lukter oss her innefra. Fisker sover ikke på ryggen men de slapper heller aldri av.
15:54
Stikker blyantene inn i hverandres ører. Hører lyder og lyder og lyder. Hav, stein, hav, hav, tang og tare. Vi vet ikke forskjellen på tang og tare. Ikke tro på det vi sier for vi er fulle av oransje og grønn. Knekker tennene på en krabbeklo da noen åpner vinduet til verden mens jeg lager fryd og gammen foran alle måkene og knærne dems.
18:45
Jeg padlet to timer tidligere over et lite fjell. Roper instinktivt etter den som er langt unna. Sitter først helt rolig og tenker på gresset, så kommer bølgene på ekte som om jeg skal dø, men i en drøm. Jeg skriker men i virkeligheten foran havet er jeg helt stille. Drømmer om bølgene i tre uker og to dager.